Tankestreker avslører ikke KI-bruk
En gjeng selvutnevnte “KI-eksperter” har bestemt seg for å leke politi og avsløre hvem som bruker kunstig intelligens til å skrive. De sitter der med forstørrelsesglass og pekefinger, klare til å rope ut: “Aha! Tankestrek! Emoji! Fast vending! Dette må være KI!”
Problemet er bare at reglene deres holder ikke vann.
Jeg bruker tankestrek hele tiden. Ikke fordi jeg er en robot, men fordi jeg synes det er et fint virkemiddel i tekst. Jeg liker tankestrek. Jeg kan også slenge på en emoji når det passer – det gjør meg ikke mindre menneskelig.
I tillegg nevnes de faste setningene og ordene som visstnok skal avsløre KI. Vel, de er faste nettopp fordi vi faktisk bruker dem. Det er helt normalt å skrive “la oss være ærlige” eller “det er bare å innse”. Det betyr ikke at ChatGPT har stukket av med tastaturet.
Hvis vi overfører denne logikken til utelivet, er det litt som å tro at alle som bestiller en gin tonic egentlig er undercover-agenter. Eller at alle som danser med hendene i været, er med i en hemmelig sekt. Det blir rett og slett for dumt.
Og midt i pekefinger-leken ligger det en interessant erkjennelse: Hvis “bevisene” for KI-bruk peker på helt vanlige språkvaner – da betyr det at KI faktisk har blitt så bra at det glir rett inn i normalen. Så bra at du ikke kan vite. Så bra at skillet ikke lenger betyr noe.
Det er på tide å innse, erkjenne og anerkjenne at dette skjer.
Jeg skjønner at det er fristende å leke språkpoliti. Det gir en følelse av kontroll i en verden som endrer seg fort. Men å stå og vifte med regelboka på LinkedIn hjelper ingen. Verden stopper ikke opp fordi du synes en tankestrek ser mistenkelig ut.
Så hvorfor ikke bruke energien på noe bedre? Ikke prøv å trykke ned det som funker – bruk det som en superkraft for egen kompetanse. KI er ikke her for å erstatte hodet ditt. Den er her for å forlenge rekkevidden din, skjerpe tankene dine og gi deg flere timer tilbake i uka.
Fremtidens vinnere er ikke de som roper “juks!” høyest. Fremtidens vinnere er de som tør å kombinere egne erfaringer, følelser og stemme med verktøyene som gjør jobben enklere.
Tankestrek eller ikke. Emoji eller ikke. Det spiller ingen rolle.
Det som teller er at teksten treffer, at den skaper en reaksjon – og at du faktisk har noe å si.
