Vi må slutte å kjøpe fremtiden, og begynne å bygge den
Jeg fikk en e-post fra Venstre etter valget. Den var ærlig nok: under sperregrensa, mindre makt, mindre penger. Så langt, så godt. Men så kom setningen «Norge trenger en tydelig, liberal stemme for klima, kunnskap og frihet.»
Vel og bra.
Problemet er bare at det ikke er tydelig nok. Ikke radikalt nok. Ikke kraftig nok til å vekke folk fra dvalen. For hvem sier egentlig at de er mot klima, kunnskap eller frihet? Ingen. Dermed blir det like skarpt som en smørkniv.
Hvis Venstre – eller for den saks skyld hele Norge – virkelig skal være tydelig, så må vi tørre å rope høyere om noe vi faktisk mangler. Og det er ikke flere puter under armene. Det er entreprenørskap. Innovasjon. Vilje til å skape.
For akkurat nå er vi blant verdens rikeste land, men vi oppfører seg som verdens mest late. Vi kjøper teknologi fra USA og Kina, mens våre egne gründere enten stikker ut av landet for å bygge eller blir kjøpt opp lenge før idéene får vokse seg store. Europa er i ferd med å bli teknologiens museum, mens andre kontinenter bygger fremtiden.
Det verste er at vi har midlene. Vi bare bruker dem feil. Vi investerer milliarder i å holde liv i gårsdagens næringer, men småpenger i å utvikle morgendagens. Det er som å kjøpe stadig dyrere redningsvester, men aldri lære seg å svømme.
Tenk om vi heller hadde sagt noe i denne retningen til neste valg:
«Vi skal gjøre Norge til Europas mest innovative land. Vi skal investere oljefondet i hoder, ikke bare i eiendom og aksjer. Vi skal bygge et system der det lønner seg å skape teknologi her, ikke importere den fra Silicon Valley.»
Det hadde vært mer tydelig, spør du meg.
For fremtiden vår avgjøres ikke bare av hvor grønn strømmen er, men av om vi faktisk tør å skape noe selv. Norge kan ikke lene seg på å importere alt. Vi må opp av sofaen, ut av smørkniv-modus, og inn i kampen om å bygge.
Klima, kunnskap og frihet høres fint ut, men uten entreprenørskap er det som en cocktail uten sprit – det ser bra ut, men gjør ingen forskjell.
