Når folk sier at selskapet deres er som et barn, så ligger det noe i det. For når du bygger noe fra bunnen av, former det og følger det tett gjennom opp- og nedturer, da blir du mer enn en gründer. Du blir en slags foresatt. Og akkurat som med barn, kommer det et punkt hvor du må slippe taket for at det skal vokse videre.

I en god kultur deles kunnskapen fritt, som vann mellom sugerør i et glass. Men hva skjer når noen tetter igjen sitt? Når trygghet byttes ut med frykt, og delingsvilje blir til forsvar? Da blir det stille i rørene.