Jeg husker da LinkedIn faktisk føltes som faglig påfyll. Som en liten klubb for dem som ville dele faglig innhold på en felles arena. Det var artikler, diskusjoner og genuine forbindelser. I mange av mine foredrag, har jeg sammenlignet LinkedIn med minglehallen på konferanser. Nå føles det mer som å stå i kø i en travel kantine, omgitt av folk som roper høyt om hvor fantastisk suppen deres er – mens de egentlig håper noen filmer dem.

I en god kultur deles kunnskapen fritt, som vann mellom sugerør i et glass. Men hva skjer når noen tetter igjen sitt? Når trygghet byttes ut med frykt, og delingsvilje blir til forsvar? Da blir det stille i rørene.